Med nye, blanke ark og marger som det ennå ikke er skriblet langs, samler jeg mot og møter min frykt: Høsten! Og selv om det alltid er vemodig å si hade til sommeren og hilse på en ny høst, er det noe fint med det hele. Dette er en ny begynnelse, nye rutiner kan få snike seg inn i hverdagen.
Denne sommeren har jeg fått ny sveis, som vist i dette uklare bildet. Jeg har aldri farget eller krøllet håret hos frisør før, men dette kan bli en (dyr) vane. Jeg har alltid drømt om krøller og er superfornøyd med å ha dem på plass. De er så gøy, også ser de rotete ut uansett hva jeg gjør, så jeg trenger ikke gjøre noe. Superpraktisk sveis.
Jeg har også fått en ny venn, Teakoljen. Mamma kjøpte med seg “ordentlig teakolje fra Sverige”, og jeg ble urovekkende glad for gaven. Det er enda mer urovekkende hvor mye jeg storkoste meg da jeg satte inn morfarstolen, utebordet og de seks spisestuestolene med teakolje. Jeg har blitt kjerring.
I leiligheten begynner det å se levelig ut enkelte steder. Det er mest fordi vi har begynt med noe fint som heter vasking. Det er kjempegøy. Når det er gjort. Kjøkkenet står pent og pyntelig og venter på nye benkeplater, ettersom de første vi fikk var 27 cm for korte. Nå skal benkeplatene ankomme fra Tsjekkia neste uke, så vi gleder oss. Når benkeplatene er på plass, kan vi kanskje gjøre oss ferdige med resten av kjøkkenet også.
I går pusset vi ned en gammel kommode som skal bli ny og i dag skal vi male et gigantisk verdenskart på stueveggen, i magnetisk maling. Bilder kommer, hvis dette ikke blir heelt mislykket. Wish us luck!
Dette er forresten Stavanger, en av sommerens feriedestinasjoner. Så fint og fargerikt!
